Tirsdag kveld fikk hun en massiv hjerneblødning, og fikk ikke bevisstheten tilbake. Heldigvis kom jeg innom til henne bare minutter før anfallet kom, slik at jeg fikk tilkalle hjelp veldig fort. Mine tre søstre og jeg våket over henne på sykehuset til hun stille sovnet inn etter ett og et halvt døgn.
Det blir sikkert ganske stille på bloggen min den nærmeste uken.
16 kommentarer:
Ja, det er trist når dei næraste blir borte, sjølv om det kanskje er trist på ein annan måte når det er eit gamalt menneske som dør. Sikkert mange minner, tankar og refleksjonar som dukkar opp nå. Sender deg ein klem, Randi.
Kondulerer, RandiF, det var virkelig leit! Jeg mistet min far på omtrent samme måten, men det er 25 år siden nå.
Klem fra Inger Karin
En klem fra meg også.
Jeg kan tenke meg sånn noenlunde hvordan du har det. Mistet min mor for ca 1 år siden. Det er en vegg mindre i familehuset nå. Hold fast ved de gode minnene.
Kjære Randi, så trist. Kondolerer.
Kondulerer !
Klem frå Harald og Solfrid.
Kondolerer, Randi. Dette var leit.
Klem fra Rita
Kondolerer, skjønner at du får noen tunge dager fremover, så jeg sender en klem din vei!
Kondolere, Randi.
Klem fra MonaO
Kondolerer Randi, det var trist.
Mistet min far når eg var 22, uventa hjerteinfarkt -
so eg trur eg veit kordan du har det.
Klem frå Mariann
Takk skal dere ha alle sammen. Det går bra.
Kondulerer, Randi, det var trist å høre!
Kondolerer. Jeg mistet min mor da hun var 52, det blir et hull.
Kjære Randi. Dette var triste nyheter. Sender en stor og varm klem fra meg til deg.
Jeg har funnet trøst i følgende formulering, kanskje du også gjør det:
"I hjertet vårt lever mennesker som hører hjemme der. De blir boende der, selv om de er døde."
Kondolerer.
Klem fra Sine
Så leit, Randi.
Trøsteklem fra meg også.
Kondolerer Randi. Dette var trist.
Klem fra Signe
Legg inn en kommentar